Jaja, nå va det lenge siden eg har vert på internett.
Nå har me bodd i Fandriana i 1 måned på lærerskolen og komt godt i gang med jobbingen.
Har fri i 1 uke nå mens skolen e på skoletur, og då drog me
(meg og Hanne Liv) til Antsirabe ( en by 3 timers kjøring unna) for å ha gassisk kurs her og sende oppgaver og rapporter til Norge via internett
( har ikke tilgang på internett der vi bor).
Det er utrolig mye som har skjedd den siste måneden, og eg vett ikke kor eg ska begynne å fortelle. Men ska prøve.
Eg må innrømme at den første uken i Fandriana var en smule tøff.
Vi kom etter at det var mørkt og hadde ikke peiling på kor nogen ting eller kjente ingen! Kontaktpersonen vår som var den eneste som kunne engelsk var bortreist, og vi følte oss litt lost når vi ikke kjente nogen og heller ikke kunne kommunisere me nogen. Arbeidet tok også litt tid før vi fikk komme i gang, og det var veldig lite å gjøre den første uka, noe som gjorde at den virket veldig lang og rolig.
Må innrømme at det å stå på huk å tisse, helle kaldt vann over meg med en kopp for å dusje, hente alt vann i brønn og ikke ha noe strøm var noe uvant i begynnelsen. Det er nå me ser kor godt me har det i Norge, strøm og vann er liksom en selvfølge.
Tilgang på varer er også veldig annerledes enn i Norge. Det er et lite og koselig marked med de mest nødvendige varene.
En av de første dagene på markedet skulle vi handle kylling, og fikk bare en levende høne i hendene. Greit nok, vi må gjøre en del uvante og annerledes ting her, og utvide smakssansene på det sterkeste, men kan ikke si eg følte for å kverke en levende høne og steke den. Eg så noge forvirra ut og gav den tilbake og fant heller noge kjøtt som så noenlunde greit ut.
Disse tingene som do, dusj og strøm har gått utrolig greit, me bruke masse stearinlys, blir sterke i lårmusklene og tenke ikke så mye over disse tingene lenger. Det har gått veldig greit, og eg syns det e veldi spennende å oppleve gassisk kultur på det nærmeste og me like oss veldi godt!

Va først nå når me kom hit til Antsirabe og dusja i varmt vann og satt på do, som ikke hadde gjort på en måned at me såg kor utrolig deilig det var.
Me va begge i hundre over dusjen, doen og ikke minst å ha mobil dekning hele tiden! Sånne ting som i Norge ville tatt som en selvfølge blei veldig luksus!!
Allerede den 2. uken i Fandriana ble tingene veldig bra, vi ble me skolen på en tur i helga. Her fikk vi virkelig oppleve gassisk kultur, spiste ris 3 ganger om dagen sammen med gasserne. Sov på stråmatter sammen på gulvet og var me på leker, basketkamp og underholdningskveld og hadde det veldig kjekt!
Vi ble veldig godt kjent med mange av studentene og kom godt inn i miljøet, de e så utrolig hyggelige og hjelpsomme folk alle sammen!
Det er 140 studenter på skolen og alderen er fra 18 - 45 år. Så godt og blandet, både gutter og jenter i alle aldre og størrelser! Veldig festlig!




Var ellers på den lengste gassiske gudstjenesten nogen gang denne helga.
Fra kl 9- 12.45!!!
Det va helt sykt. Eg va ganske trøtt, for det hadde blitt lite søvn natten før. Dessuten går jo gudstjenesten på gassisk så eg satt å leste på noge annet i mens. Plutselig såg alle rundt meg på oss (meg og Hanne Liv), då hadde visst pastoren bedt oss om å komme opp. Me hadde ikke peiling på ka me sku, eller koffer me sku opp, fikk bare beskjed av hu på sida at me sku komme opp. Eg såg ganske lost ut der me stod foran stappfull kirke og bare fikk mikrofonene i hånden! Det var litt pinlig. Ante ikke ka det gikk i og ka Pastoren hadde sagt ( han snakte jo gassisk og eg hadde ikke fulgt helt me) Eg stotra frem noge om at det va utrolig spennende å delta på gassisk gudstjeneste og at vi likte oss godt på Madagaskar. Eg sa det på engelsk, og Pastoren begynte og vinke frem en til å være tolk. Tolken oversatte og Pastoren begynte å spørre om koss det va i Norge og sånn, så me kom oss i grunnen greit ut av den situasjonen…puh!
Va ganske letta når eg gikk ner igjen ja..