Ingelill sin blogg

Friday, February 16, 2007

DEN UVENTA BEGRAVELSE:

Forrige helg starta helt vanlig. Eg va tidlig oppe på lørdag for me skulle timer me nogen studenter kl 7. Fikk i løpet av timen høre at mannen til en av elevene hadde dødd om natta. En utrolig koselig mann som vi var på besøk hos i begynnelsen av oppholdet. Han hadde gått med et brukket ben lenge, og hadde nå dødd av dette..

Det ble avtalt at alle lærere og elever skulle gå å besøke henne ( studenten som nå hadde mista mannen) Vi gikk i flokk og følge et godt stykke. Utfor huset stod masse folk, og vi gikk inn i puljer for å hilse på henne og se den døde.

Dagen etterpå va en SYKT varm dag, har ikke vært så varmt på lenge! Meg og Hanne Liv fant oss en skjult plass og lå å steikte oss i sola, deilig...
Fant ut at vi hadde glemt å klore vann, så vi labba i vei bort til markedet for å kjøpe vann.
På veien møtte vi masse studenter og lærere, de va alle på vei bort til enka igjen. Mange av studentene hadde i tilegg sittet utfor huset hennes hele natta å sunget, for å vise medfølelse.
Vi skjønte ikke helt hva det gikk i, men hang oss med noen fra skolen og ble me bort til huset hennes. Utfor var det lang bord og MASSE folk, folk stod i kø for å spise. Ble dytta inn og plassert med bordet hvor vi fik servert ris og litt kjøtt til. Spiste litt, men var ikke så lett, alle stirrer og ser på oss raringer. Etter at vi var ferdige venta vi lenge. Det viste seg at dette var begravelsen, og alle rundt oss stod i flotte klær, høye sko, skjørt og rette farger.
Følte meg passe dum da altså! Vi hadde ligget å solt oss i lette sommer klær og var varme og i all fall ikke kledd for noe begravelse!!
Viste seg at farger for begravelse her er hvitt og svart, noe vi i heller ikke ante noe om.
Plutselig kom båren ut og folket gikk rolig etter, vi ble me i gravfølget ( typisk! tror du ikkje eg klarte å tråkke uti en stor søle pytt og bli gjørmete oppover hele benet,) Så ja, me følte oss ikkje helt klar for en begravelse..
Er ikke så lett å gjemme seg i mengen når vi er de eneste hvite i en stappfull kirke heller..
Etter en time gikk vi opp til kollekt og på runden ned igjen smatt vi ut bakdøra.
Viste seg at begravelsen varte noen timer til, for 2 -3 timer senere kom elevene tilbake til skolen.

0 Comments:

Post a Comment

<< Home